Spor og lydighet

I dag har jeg gått spor med Ikke. Sporet var ca 200-300 meter langt, med en pinne + sporslutt. Det var en del vinkler i sporet, for at jeg skal se hvordan hun jobber med de. Det som undret meg litt var at hun ofte fortsatte rett frem i en vinkel og fortsatte å ha nesen i bakken selv om sporet ikke gikk den veien. Jeg fulgte litt på og forsøkte å være litt gnien på linen for å se om hun virkelig la seg i linen og ville denne veien. Slik gjør jeg på de andre hundene dersom jeg er usikker på hvor de vil. Holder jeg litt igjen så VET jeg at de vet hvor sporet går dersom de trekker godt. Men i dag var det to tilfeller hvor hun virkelig SKULLE fremover, selv om det var feil, men jeg fulgte på siden hun var så “sikker”. Jeg tenkte at hun etter 10-20 meter ville innse at det var feil og lete etter sporet sitt igjen. Men hun bare fortsatte, helt bombesikker. Jeg fulgte litt lengre på, før jeg innså at hun kunne ha fulgt den retningen i en evighet. Jeg vet at det er en del turfolk og vilt i området, så jeg kalte henne til meg og la henne ned og lot henne ligge i 2-3 minutter. Deretter tok jeg henne opp til der jeg vet at hun hadde riktig spor og lot henne fortsette. Da gikk det greit og hun klarte vinkelen fint, og jeg roste henne. Men jeg er så usikker på om jeg burde gjøre det på en annen måte, dersom dette skjer flere ganger…? Jeg er så redd for å holde henne fullstendig igjen når hun går feil, i tilfelle hun blir hjelpeavhengig. Dessuten er det jo ikke alltid at jeg husker hvor sporet går heller

Men, etter å ha rost henne for å velge riktig i vinkelen så gikk hun rett i pinnen etter ca 30 meter, plukket den og fikk en stor belønning. Forhåpentligvis hjalp det til med å forsterke riktig valg i vinkelen.

Burde jeg legge enda mer krevende spor til henne, så hun ikke blir “eplekjekk” og peser på rett frem i vinkler? Dette lå i ca en halvtime. Vanligvis ligger sporene våre i 1-2 timer, men jeg ville trene på kort liggetid også, for en gangs skyld.

Etterpå trente vi lydighet. Lineføring var kjempevanskelig, for hun skal bare gå forangående i line. Fikk belønnet henne mye for å gå fot og fikk etterhvert pirket også, og den ble etterhvert veldig fin. Vi fikk trent litt på utholdenhet (2 + 2 øvelser før belønningen kom), raskere neddekk under dekk under marsj og innkalling med stå. Etterpå trente vi på enkeltdekk med skjult fører, men jeg gikk fra henne på en litt vanskelig måte. Jeg gikk ganske langt, skrått, gjemte meg oppå store hauger og hadde enkeltdekk helt opp til 5 minutter. Hun ligger veldig fint og dønn i ro, problemet blir når jeg kommer tilbake og skal kommandere henne opp. Da er hun så glad at hun har problemer med å beherske seg, og det er vanskelig for henne å bare sette seg opp og holde gleden inne

Etterpå gikk jeg blodspor med Cita. Det gikk veldig bra helt til hun valgte et viltspor rett før sporslutt, noe som var veldig dumt. Jeg hadde sett vilt der tidligere på dagen og så sporene på jordet, så jeg sa faktisk “nei” til henne og tok og krysset blodsporet 90 grader. Det tok litt tid før hun valgte å følge det, men gjorde det til slutt og gikk rett i sporslutt, og da var hun glad! Det med at hun følger viltspor begynner å bli et problem noen ganger, og nå er jeg lei

Etterpå tok jeg ut Tia og trente lydighet med henne. Vi trente litt på bedre opptak på apporten, ved at jeg roper “bra” med en gang hun griper og lar henne løpe og ta en draleke. Avstandskommanderingen vår er så håpløs! Det hjelper ikke at Tia har like rævva tålmodighet som meg heller, så hun begynner å klage høylytt bare hun ikke får til noe på første forsøk.

Fri ved foten hennes må jeg også fikse opp i. Derfor tenkte jeg å begynne med touch-fot som Maren har brukt på Kiter. Jeg trener henne til å touche fingeren min for å få en bedre posisjon på fri ved fot. Problemet er at Tia er så høy og utrolig innarbeidet på en stygg fri ved fot hvor hun klenger og går for langt frem. Derfor må jeg gi henne en ny oppgave som jeg må få henne til å fortrekke fremfor å ploge, for å lettest mulig endre på fri ved foten hennes.

Etterpå tok vi to enkeltdekker med skjult fører i 3-4 minutter. Den ene var i tillegg med fellessitt først. Det var ikke noe problem i det hele tatt. Jeg la henne i grusen så jeg ville høre om hun beveget seg eller reiste seg, men hun lå like fint når jeg gikk i skjul som når jeg kom tilbake. Vi får fortsette med dette og øke forstyrrelsene og stressnivået etterhvert.

Dessuten har Ikke vært og lekt i et lite tjern i dag. Jeg får henne ikke til å svømme, men hun har hvertfall begynt å gå så langt ut at hun akkurat klarer å stå! Fremgang!